Historie

Tidlig på 70 tallet fikk noen ryttere laget seg en stall på Kvala, på den tidligere gården til Henrik Kvala. Langt innover en liten kjerrevei lå et lite hus og en gammel låve helt for seg selv. Mye dugnad ble gjort og flere hesteeiere kom til. Til slutt ble det plass til 16 hester. Behovet for å være en rideklubb meldte seg snart, og i 1972 ble rideklubben startet. Den fikk navnet Haugesund og Omegn rideklubb. Ridekurs og handicap ridning ble startet opp, fortrinnsvis med privateide hester. Det var stor stas da klubben fikk råd til å kjøpe seg sin første hest og han fikk navnet Petter. Fysioterapeut Inger Birkeland var primus motor for handicap ridningen sammen med Elsa Kollstrand – og alle måtte hjelpe til med å leie.

Den første formannen i klubben, Sigmund Danielsen, reiste til Danmark for å finne en utdannet ride instruktør som kunne jobbe på ridesenteret. Han fant en dame som het Ellen Forrest, en dyktig og bestemt dame som var hos oss i 2 – 3 år. Forrest satte i gang med å lage sprangbane på marken ned ved foten av fjellet, hun fikk laget hinder, og ikke minst, hun lærte oss å ri!

Den 20 mai 1974 inviterte klubben til sitt første sprangstevne. Vi hadde cirka 40 deltakere fra Bergen, Stavanger, Karmøy og Egersund. Stevnet foregikk på gressbane og Haugesund kommune hadde hjulpet til med å tromle marken. Den ble riktig fin og der var blant annet innebygd vanngrav..

Sportslig sett viste klubbens medlemmer etter hvert godt igjen, både i dressur og sprang. John Gilbert Helgeland deltok i junior NM i sprang på hesten Clang allerede i 1973 med en fin 3 plass.

I 1974 begynte vi å drømme om en ridehall, men det skulle ta mange år før den kom. I alle årene i mellomtiden foregikk all ridning ute, uansett vær og føreforhold.

De første årene ble tunge økonomisk, mye røde tall og en tid måtte privatfolk garantere for innkjøp av høy og for for at klubben skulle få hente det ut.

Bergljot Jacobsen var formann i 1975 og 76, og på årsmøtet i februar 1977 viste regnskapet for første gang overskudd. Klubbens medlemmer hadde da hatt mye dugnad, som f.eks. å spa hestemøkk i sekker og selge til hageeiere, loppemarkeder, kakelotterier, oppvisninger, hestens dag m.m. I tillegg hentet medlemmene løshøy og spon rundt om i distriktet med lånte biler og hengere. Det var en hel dags arbeid å få høy og spon til hus.

Bergljot Jacobsen var formann i 1975 og 76, og på årsmøtet i februar 1977 viste regnskapet for første gang overskudd. Klubbens medlemmer hadde da hatt mye dugnad, som f.eks. å spa hestemøkk i sekker og selge til hageeiere, loppemarkeder, kakelotterier, oppvisninger, hestens dag m.m. I tillegg hentet medlemmene løshøy og spon rundt om i distriktet med lånte biler og hengere. Det var en hel dags arbeid å få høy og spon til hus.

I 1979 ville ikke Haugesund kommune forlenge leieavtalen med klubben. Arealet skulle nyttes til boligbygging og klubben måtte bort. Spørsmålet ble da, hvor skulle vi flytte til? Dette har, som det vil komme frem i den videre historien, vært et tilbakevendende problem helt til det i 2018 ble endelig bestemt at ridesenteret skal bli hvor det er. Det er nå regulert til spesialområde ridesenter, men det tok sin tid.

I 1980 var det et klart mål på klubbens årsmøte; ridehall og et permanent sted å være.

I april 1982 sa bygningssjefen i kommunen nei til ridesenter på Kvala, klubben protesterte og betegnet det som «et kommunalt mord på rideklubben». Det ble foreslått å flytte til Fagerheimsjorda eller Katanakk. Den 10 september 1982 ble en seiersdag for klubben. Da vedtok bystyret at klubben skulle få være i eksisterende lokaler til andre tilfredsstillende lokaler var innflytningsklare. Da kunne klubben konsentrerer seg om å drive med sin idrett, ihvertfall inntil videre.

Diskusjoner om diverse alternative steder og løsninger florerte i avisene i flere år fremover. Men klubben holdt på sitt og var ukuelige optimister om at det ville ordne seg til slutt.

Tidlig i 1984 kom de første signalene på at senteret fikk bli på Kvala, og i september samme år ble det bestemt at rideklubben skulle få bli på plassen.

I 1980 var det et klart mål på klubbens årsmøte – ridehall og et permanent sted å være. I april 1982 sa bygningssjefen i kommunen nei til ridesenter på Kvala, klubben protesterte og betegnet det som ”et kommunalt mord på rideklubben” (Randi S. Olsen, formann 1982). Så ble Fagerheimsjorda eller Katanakk foreslått, men det ble ingen flytting. 10-09.82 ble en seiersdag for klubben .Da vedtok bystyret at klubben skulle få være i eksisterende lokaler til andre tilfredsstillende lokaler var innflytningsklare! Så for en stund kunne klubben konsentrerer seg om å drive med sin idrett – inntil videre.

Men diskusjonen om diverse alternative steder og løsninger florerte i avisene i flere år fremover. Men klubben holdt frem med sitt, ukuelige optimister om at det ville ordne seg til slutt.

Diskusjoner om diverse alternative steder og løsninger florerte i avisene i flere år fremover. Men klubben holdt på sitt og var ukuelige optimister om at det ville ordne seg til slutt.

Tidlig i 1984 kom de første signalene på at senteret fikk bli på Kvala, og i september samme år ble det bestemt at rideklubben skulle få bli på plassen.

I disse 10 – 14 årene hadde klubbens medlemstall variert, men det steg stadig. I 1984 hadde klubben ca. 300 medlemmer og stor aktivitet. Sportslig viste rytterne våre gode resultater, med blant annet deltagelse i både NM for ponni i dressur, NM og nordisk i sprang og NM og Nordisk innen Handicap ridning. Klubben arrangerte også flere stevner, og hvert år hadde vi ett stort distrikts stevne i sprang med noen dressurklasser i tillegg.  Etter hvert hadde vi ikke god nok plass på ridesenteret til å avvikle dette stevnet, så i årene fra 1980–87 fikk vi låne Flotmyrbanen med oppstalling i Revehallen. Selvfølgelig var det noen som syntes dette var galt mht hestemøkk og fotball, men slik ble det i noen år. Det var litt arbeid å forflytte seg ned til byen, men arrangementsmessig gikk det fint.

I 1985 satte drømmen om en ridehall fart. Det gikk ikke å drive rideskole og konkurranseridning ute hele året. Den 25 april 1986 kunne en lese i Haugesunds Avis at det blir ridehall i Haugesund. Ridehallen var ferdig i oktober 1987 og det første stevnet som ble arrangert i den nye hallen var NM for handicappede 3 og 4 oktober.

De neste par årene gikk greit, men så i februar 1990 ble klubben slått konkurs. Det neste året var vanskelig, med trusler om å rive ridehallen, fjerne klubben m.m.  Det var ikke lett å være formann den gangen, så stakkars Odd Endresen fikk mye «pepper» på klubbens vegne. Han var i forhandlinger med banker og kommune og var også mye omtalt i avisen. Rideklubben fikk god hjelp av advokat Bjørn Vikse. Løsningen ble at Haugesund Kommune overtok senteret, men klubben kunne drive stedet som før inntil videre.

1 januar 1994 overtok Haugesund Kommune driften av ridesenteret. Klubben skulle ha sitt tilholdssted der, men ikke ha noe med driften å gjøre. Klubben hadde ansvar for de sportslige arrangementene.

Haugesund kommune ansatte en daglig leder som het Astrid Sandbu. I denne perioden var klubbens medlemstall nede i 70 stk. Det var hovedsakelig ryttere som deltok på stevner som var medlemmer pluss noen ildsjeler. Men klubben holdt ut, og da kommunen i 1997 ikke ville drive senteret lengre, men leie det ut til private aktører, kom klubbens første formann Sigmund Danielsen inn i bildet igjen. Han og sønnen gikk inn for å drive senteret. De drev senteret frem til høsten 1999, men det ble for økonomisk slitsomt, og de sa da opp avtalen med Haugesund Kommune.

Da oppsigelsen var en realitet gikk rideklubben i dialog med kommunen om å få drive senteret igjen. En avtale kom på plass 1999/2000 og dette var i første omgang en forsøksperiode på 1,5 år. Rideklubben ansatte flere gode folk til forskjellige oppgaver i driften av senteret. Samtidig fikk en på plass et godt og stabilt styre. Tiltakene som ble satt inn fungerte bra og rideklubben fikk forlenget leieavtalen med 10 år.

Senteret var nedslitt og uferdig på denne tiden. Ridehallen bestod av ridebane med vant og det var bare 1 toalett på senteret, og det var i kjelleren på huset som står på eiendommen. Formannskapet ble invitert på kaffe og omvisning og dette resulterte i at det ble nye toaletter i ridehallen. I årene fremover ble det tribuner, staller, klubbrom, kafe og kontor. I tillegg til dette ble det utført mange oppgraderinger og utbedringer av anlegget.

Den sportslige utviklingen tok seg kraftig opp igjen med god stevneaktivitet og det var stor stas når klubben fikk arrangere NM i dressur i 2005.

På bakgrunn av noen uheldige valg ble det noen kritiske år for Haugesund Rideklubb. Det ble avholdt ekstraordinært årsmøtet hvor det kom forslag om å kaste hele det sittende styret. Dette ble ikke vedtatt, men det resulterte i at trenere og oppstallører flyttet fra senteret. Det viste seg også på dette tidspunktet at klubben igjen var på konkursens rand. Klubbens medlemmer brettet opp ermene igjen for å betale ned gjeld, samt å få snudd negative tall i regnskapet til positive tall.

Et godt stykke arbeid ble gjort på dugnad og klubben fikk satt fart på rideskolen igjen. Sakte, men sikkert kom resultatene både sportslig og økonomisk.

I 2012 var økonomien så bra på senteret at vi ansatte Kathrine Vaag Olsen som daglig leder. I tillegg ble det opprettet stilling som stallmester, som skulle ta seg av de praktiske gjøremålene på senteret. Dette har medført at styret har kunnet konsentrere seg om klubbarbeid og videreutvikling av klubben på alle områder.

Klubben har gjort store oppgraderinger på senteret, med blant annet bygging av ny utebane, utekafe og dommerbod. Vi har selv tatt alle utgiftene på dette, da vi ikke har hatt langtidskontrakt med kommunen, som hadde gjort det mulig for klubben og blant annet søkt om tippemidler.

Stevneaktiviteten har siden 2014 bare økt og økt, både i antall stevner, nivå på stevner og antall deltagere på stevner.  Fra og med 2015 har rideklubben arrangert landsstevne i sprang og dressur i april måned hvert år. Haugesund Power Dressage og Haugesund Open er i dag godt innarbeidede stevner på Vestlandet med mange deltagende ekvipasjer. Klubben har også flere ganger arrangert Kretsmesterskap i Dressur og Rogalandsmesterskapet i sprang, i tillegg til «vanlige» Distrikts stevner. Hvert år arrangerer vi også utvidede klubbstevner hvor det er satt opp klasser for rideskole elever og disse er veldig populære med mange deltakere.

Sportslig sett har rideklubben hatt en formidabel vekst de siste årene. Vi har vært representert i flere NM, landsmesterskap og andre store stevner i både sprang og dressur. Medaljer har vi hatt med oss hjem! Klubben har også i 2019 hatt en ekvipasje  som har representert Norge på internasjonalt nivå, blant annet i Nordisk Mesterskap i dressur for ponni.

Haugesund Rideklubb har i dag en sunn og god økonomi. Vi har en velfungerende rideskole med mange elever og fullt i privatstallene. Det er aktivitet på senteret fra morgen til kveld, både på hverdager og helg.

Samtidig er vi i stadig utvikling på mange områder og vi er i gang med et godt samarbeid med kommunen om å få utvidet tilbudet på senteret vårt, både med bygninger og oppgradering av det som allerede er på senteret.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s