Historie

Tidlig på 70 tallet fikk noen ryttere lage seg en stall på Kvala, på den tidligere gården til Henrik Kvala. Langt innover en liten kjerrevei lå et lite hus og en gammel låve helt for seg selv. Mye dugnad ble gjort og flere hesteeiere kom til, 16 hester ble det plass til totalt. Behovet for å være en rideklubb meldte seg snart, og i 1972 ble rideklubben startet. Den fikk navnet Haugesund og Omegn rideklubb. Ridekurs ble startet opp, fortrinnsvis med privateide hester. HC ridningen startet også nå og det var stor stas da klubben fikk råd til å kjøpe seg sin første hest. Den fikk navnet Petter og var kjøpt for HC penger. Fysioterapeut Inger Birkeland var primus motor for HC-ridningen sammen med Elsa Kollstrand – og alle måtte hjelpe til med å leie.

Den første formannen  i klubben – Sigmund Danielsen – reiste til Danmark for å finne en utdannet rideinstruktør som kunne være på ridesenteret. Han fant en dame som het Ellen Forrest, en dyktig og bestemt dame som var hos oss i 2 – 3 år. Hun hadde den gang en månedslønn på 3000,-  , og det var mange penger den gangen. Fru Forrest satte i gang med å lage sprangbane på marken ned ved foten av fjellet, hun fikk laget hinder, og ikke minst – hun lærte oss å ri!

Den 20 mai 1974 inviterte klubben til sitt første sprangstevne med ca 40 deltagere, og besøk fra Bergen, Stavanger, Karmøy og Egersund. Stor stas! Stevne foregikk på gressbane da utevolten vår på 20 x 40 m var for liten. Haugesund kommune hadde hjulpet til med å tromle marken, så den var riktig fin, med innebygd vanngrav og det hele! Sportslig sett viste klubbens medlemmer etter hvert godt igjen både i dressur og sprang. John Gilbert Helgeland deltok i juniorNm i sprang på hesten Clang allerede i 73 med en fin 3 plass.

Allerede i 1974 begynte vi å drømme om en ridehall, men det skulle ta mange år før den kom. I alle årene i mellomtiden foregikk all ridning ute, uansett vær og føreforhold. De første årene ble tunge økonomisk, mye røde tall og en tid måtte privatfolk garantere for innkjøp av høy og for for at klubben skulle få hente det ut! Bergljot Jacobsen var formann i 1975 og 76, og på årsmøtet i februar 1977 viste regnskapet for første gang overskudd. Klubbens medlemmer hadde da hatt mye dugnad, som f.eks å spa hestemøkk i sekker og selge til hageeiere, loppemarkeder, kakelotterier, oppvisninger, hestens dag m.m. I tilegg hentet medlemmene løshøy rundt om i distriktet med lånte biler og hengere! Det var en hel dags arbeid å få høy til hus. Det samme med spon , den ble også henter og spadd i sekker. Ja det var andre tider!

I 1979 ville ikke Haugesund kommune forlenge leieavtalen med klubben. Arealet skulle nyttes til boligbygging og klubben måtte bort. Spørsmålet var – hvor til! Dette har, som det vil fremgå av neste avsnitt, vært et tilbakevendende problem helt til det i 2000 ble endelig bestemt at ridesenteret skal bli hvor det er. Det er nå regulert til spesialområde ridesenter – men det tok sin tid! 20 år!

I 1980 var det et klart mål på klubbens årsmøte – ridehall og et permanent sted å være. I april 1982 sa bygningssjefen i kommunen nei til ridesenter på Kvala, klubben protesterte og betegnet det som ”et kommunalt mord på rideklubben” (Randi S. Olsen, formann 1982). Så ble Fagerheimsjorda eller Katanakk foreslått, men det ble ingen flytting. 10-09.82 ble en seiersdag for klubben .Da vedtok bystyret at klubben skulle få være i eksisterende lokaler til andre tilfredsstillende lokaler var innflytningsklare! Så for en stund kunne klubben konsentrerer seg om å drive med sin idrett – inntil videre.

Men diskusjonen om diverse alternative steder og løsninger florerte i avisene i flere år fremover. Men klubben holdt frem med sitt, ukuelige optimister om at det ville ordne seg til slutt.

Tidlig i 1984 kom de første signalene på at senteret fikk bli på Kvala, og i september d.å. ble det bestemt.

I disse 10 – 14 årene hadde klubbens medlemstall variert, men det steg stadig. I 1984 hadde klubben ca 300 medlemmer og stor aktivitet. Sportslig viste rytterne våre resultater, vi hadde deltatt i både NM  for ponni i dressur,  NM  og nordisk i sprang, NM og Nordisk innen HC ridning. Klubben arrangerte også flere stevner, og hvert år hadde vi ett stort distriktsstevne i sprang med noen dressurklasser i tillegg i Haugesund.  Etter hvert hadde vi ikke god nok plass på ridesenteret til å avviklet dette stevnet, så i årene fra 1980 – 1987 fikk vi låne Flotmyrbanen med oppstalling i Revehallen. Selvfølgelig var det noen som syntes dette var galt mht hestemøkk og fotball, men slik ble det i noen år. Det var litt arbeid å forflytte seg ned til byen, men arrangementsmessig gikk det fint.

I 1985 satte drømmen om en ridehall fart. Det gikk ikke å drive rideskole og konkurranseridning ute hele året. 25.4 -86 kunne en lese i Haugesunds Avis at det blir ridehall i Haugesund, men det tok enda et år. 6.2 -87 var det stor optimisme i klubben, ridehallen var klar i april. Den sto ferdig i oktober 1987, men den ble tatt i bruk litt før og startet med å arrangere NM for handicappede 3 og 4 oktober.

Alt så bra ut – men i februar 1990 ble klubben slått konkurs. Det neste året var vanskelig, med trusler om å rive ridehallen, fjerne klubben m.m.  Det var ikke lett å være formann den gangen. Stakkars Odd Endresen, han fikk mye ”pepper” på klubbens vegne, og han var i forhandliger med banker og kommune og var selvfølgelig mye omtalt i avisen. Advokat Bjørn Vikse hjalp klubben, og etter hvert ble det en løsning.: Haugesund kommune overtok senteret, men klubben kunne drive stedet som før inntil videre. Det ble frem til 1994,

1/1 1994 overtok Haugesund Kommune driften av ridesenteret. Klubben skulle ha sitt tilholdssted der, men ikke har noe med driften å gjøre. Klubben skulle ta seg at de sportslige arrangementene.

Haugesund kommune ansatte en daglig leder som het Astrid Sandbu. Hun skulle drive senteret for kommunen. I denne perioden var klubben medlemstall nede i 70 stk. Det var hovedsakelig ryttere som deltok på stevner som var medlemmer pluss noen ildesjeler, for nå som klubben ikke hadde noe med driften å gjøre, var det mange som ikke så det som hensiktsmessig å være medlem i klubben. Men klubben holdt ut, og i 1997 ville ikke kommunen drive senteret lenger. De ville leie det ut til private aktører. Da kom klubbens første formann Sigmund Danielsen på banen igjen, og han og sønnen skulle drive senteret. Det gjorde de frem til høsten 1999. Det ble økonomisk for slitsomt og de sa opp avtalen sin med Haugesund kommune. Da søkte rideklubben om å få drive senteret igjen.

Det fikk vi, og slik har det vært til d.d. Resten av historien kjenner de fleste til.

Klubben har i alle disse årene skiftet navn mange ganger, Vi begynte som Haugesund og Omegn rideklubb, skiftet til Haugaland hestesportsklubb, Haugesund ride og kjøreklubb, Haugaland rideklubb og endelig fikk vi navnet Haugesund rideklubb som det er i dag.

Rideklubben har hatt mange dyktige ryttere på besøk. Her er noen: Ellen Forrest, Kaj Sørensen, Peter J. Roberts, Steven Whittaker, Bjørn Johannesen. Jens Chr. Eriksen, Kim Restrup, Lillian Grepne. M.fl.

Klubbens ”nyere ”historie ( etter 2000 ) kommer en annen gang.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s